Utviklingen fra passiv elektronisk skannet radar (PESA) til aktiv elektronisk skannet radar (AESA) representerer det viktigste fremskrittet innen moderne radarteknologi. Selv om begge systemene bruker elektronisk strålestyring, er de grunnleggende arkitekturene dramatisk forskjellige, noe som fører til betydelige ytelsesforskjeller.
I PESA-systemer mater én enkelt sender-/mottakerenhet et nettverk av faseskiftere som kontrollerer strålingsmønsteret til passive antenneelementer. Denne designen setter begrensninger i motstand mot jamming og strålens smidighet. I motsetning til dette inneholder AESA-radar hundrevis eller tusenvis av individuelle sende-/mottakermoduler, hver med sin egen fase- og amplitudekontroll. Denne distribuerte arkitekturen muliggjør revolusjonerende muligheter, inkludert samtidig sporing av flere mål, adaptiv stråleforming og betydelig forbedrede elektroniske mottiltak.
Selve antenneelementene har utviklet seg sammen med disse systemene.Plane antenner, med sine lavprofilerte, masseproduserbare design, har blitt det foretrukne valget for AESA-systemer som krever kompakte, konforme installasjoner. Samtidig fortsetter ODM koniske hornantenner å spille kritiske roller i spesialiserte applikasjoner der deres symmetriske mønstre og brede
Moderne AESA-systemer kombinerer ofte begge teknologiene, og integrerer plane antennearrayer for hovedskanningsfunksjoner med koniske hornmatinger for spesialisert dekning. Denne hybride tilnærmingen demonstrerer hvordan mikrobølgeantennedesign har blitt stadig mer sofistikert for å møte ulike operasjonelle krav på tvers av militære, luftfarts- og meteorologiske applikasjoner.
For å lære mer om antenner, vennligst besøk:
Publisert: 29. oktober 2025
